Ensom eller er det slik at jeg bare må ha det sånn..

 

Heisan folkens!

 

Det å føle seg ensom eller er alene om alt og at det ikke blir satt pris på det man gjør av resten av familien, føler meg som familiens sorte får.

 

Går rundt og hjelper min mor både med å kjøpe ting og alt for hun får jo ikke en gang lomme penger av trygden sin, hun bor på sykehjem og har hjelpeverge som skal hjelpe henne med det økonomiske men det er fortsatt jeg som må bruke mine penger på å kjøpe ting til henne. Men nå får jeg avslutte denne klaginga som noen av dere mener de første ordene jeg har skrevet i dette innlegget det var ikke det det var ment som bare så det er sagt.

 

Det er ingen i familien som bryr seg om hvordan jeg har det eller ser hvordan jeg har det psykisk som jeg er helt nedkjørt, og da blir man så fysisk sliten og orker knapt å se mitt eget beste og hvordan skal man da klare å være den som skal se og ta vare på alle andre som krever alt av meg og ikke tar noe ansvar selv. Er det så vanskelig og slå på tråden som det het før nå er det jo bare å ringe på mobilen men nei da, de tenker bare på seg selv og sitt i denne familien og ikke for hvordan andre i familien.

 

 

Bilderesultat for ensom

(Bildet er lånt fra Google)

 

 

Men det er vel slik at ingen ser hverandre for det er slik vårt samfunn har blitt at folk ser bare det som har av verdi for dem selv, så tjener de ikke nok ved å ta en telefon til sin søster for å høre hvordan jeg har det. Men det er vel slikt som jeg må leve med resten av livet for jeg har ikke stort fint hus og stor familie jeg er bare meg, så jeg er veldig glad for at jeg har Elvis min lille hund og min 36 kvm store leilighet for da har jeg ikke plass til å ha noen gjester. Men det med gjester behøver ikke jeg å være redd for for jeg har ingen venner som har tid til meg.

 

Så her i huset er det bare jeg og lille Elvis som koser oss så godt vi kan for bedre får vi ikke gjort det..

 

 

 

10 kommentarer
    1. Trist å lese at du føler deg alene! Har du mulighet å melde deg som frivillig et sted? Kirken, Frivillighetssentralen eller eldresenter kan være et sted å begynne?

    2. Mariann: Jeg er på besøk på sjukeheimen hos min mor på tirsdager, torsdager, lørdager og søndager med hunden min Elvis. Og det er mer enn nok med hensyn til min sykdom.

    3. Du sier du er ensom?
      Hva med og komme deg ut, lokalsamfunnet har vel noen kultur tilstelninger? Som ikke koster skjorta. Det treffer man likesindige.
      Det er mange som bor alene. Som finner nye venner , når de tar dørstokkmila.
      Dette er ingen kritikk. Mer et forsøk på hjelpe,uten at hodet mitt rulles på et fat av deg.

    4. Anonym: Dette var kjempe gode forslag, men så er det denne dørstokkmila da som er kjempelang for noen.

      Det er ikke det å gå ut døra hjemme men og gå inn den døra hvor tingene skjer.

      SÅ TUSEN TAKK FOR TIPSET.

    5. Sender deg en klem. Ensomhet er vondt. Men verre være med folk som egentlig ikke bryr seg. Ønsker deg en god påske med Elvis ❤️🐣

    6. Du får ta deg en tur på gamle norge pub , der er det alltid noen du kan slå av en prat med. Kanskje du treffer noen gamle kjente også

    7. Klart du passer inn på gamle norge, alle passer inn der. Mener jeg har sett deg der for noen år siden

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg