I dag skal jeg ta for meg venner og aller mest hvordan jeg ble kjent med min venninne som jeg er å drikke kaffe med og kan prate om alt og ingenting, å som jeg handler for nesten hver dag. Det var via min mor som jeg ble kjent med henne, og vårt vennskap ble bare bedre og bedre og jeg forsto hvordan hun hadde det med angsten og hun forsto hvordan jeg hadde det med mine utfordringer på det psykiske plan. Hun hjelper meg og jeg henne bare ved å være der og hun for å være der, jeg hjelper henne med å få i hus det hun trenger på butikken og ikke minst det å bare skravle og le. Hun er også den som jeg faktisk har klart å vise følelser som det å kunne gråte uten at jeg får høre at slik er det ikke eller det verste jeg veit som mange sier ta deg sammen, for veit dere hva noen ganger kan begeret renne over bare for at man har tatt seg sammen for lenge og det kan jeg bare si at man kan bli utrolig sliten av og bare ta seg sammen hele tiden.
Der kom det litt om det psykiske også jeg skal ikke skrive så mye mer om det nå i dette innlegget.
Jeg vil også bare si at jeg føler meg til nytte for noen er det som setter livet mitt i perspektiv, for jeg har aldri følt meg god nok til noen ting før jeg ble venn med min venninne for hun sier at jeg er flink og snill som vil komme opp nesten hver dag. Og det er godt og vite at hun setter pris på det jeg gjør, og jeg setter pris på at hun ringer meg og ønsker at jeg skal komme opp til henne bare for å prate. Jeg har sagt at hun kan ringe meg når tid på døgnet når hun trenger noen å prate med, om det så bare på telefonen men det har hun aldri gjort hun ringer bare på dagtid og hun sier at jeg må si nei hvis jeg ikke har tid en dag.
Hvordan ble du kjent med din første eller vennene dine?
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
Så godt å ha en venninne som du kan være deg selv med og føle deg bra sammen med 💙
Mine venner har jeg fått gjennom skole, jobb og andre venner.
Ja det er kjempegodt der behøver jeg ikke ta meg sammen og gi ett annet bilde av dagen enn den er, kan også være meg selv 100% og det er godt. Jeg føler meg veldig bra sammen med henne.
Ønsker deg en kjempefin kveld.
Klem fra meg til deg.
Jeg ble kjent med venninna mi når jeg var 3 år gammel og hun 2. Vi bodde i nærheten av hverandre og gikk i samme klasse. Vi flyttet når jeg var 14 og likevel holde kontakten. Skravler i telefonen og treffes så ofte som vi kan. Vi er som søstre. Jeg har også ei til og vi er svigerinner. Vennskap er viktig å pleie, hjelpe og støtte hverandre. Klem til deg fra meg.
Hun som er venninnen min nå er den eneste jeg har hatt som er meg så nær, hadde ikke mange venner i barn og ungdoms tiden min hadde ingen jeg var redd for å få venner for vi flyttet så mye vi flyttet ca en gang i året. Hadde en far i forsvaret og vi måtte jo bare flytte med når han ble stasjonert, og da var det ikke enkelt å finne venner fant jeg noen så skulle vi flytte igjen. Ja vennskap må pleies som du skriver.
Ønsker deg en kjempefin kveld.
Klem fra meg til deg.