Jeg har ikke gjort så mye i dag, var en tur oppe hos venninnen min ellers så har jeg vært hjemme. Skal ikke si at det er kjedelig å ikke ha noen å prate med her hjemme, men mange tanker kommer fram når en er hjemme alene. Ja det har vært mange tårer i dag, veit ikke hva som forårsaket de tårene. For en liten time siden så falt jeg i krampe gråt, forstår ikke hvorfor for jeg har det ganske bra om dagen. Ja det kan jo være at en har vært for streng mot seg selv for lenge, ikke lyttet til kroppens signaler å bare kjører på som ingenting men så smeller det. Har ikke hatt lyst til noen ting, i dag har jeg ikke hatt lyst til å blogge en gang. Jeg tviler på at noen gidder å lese det jeg skriver, for det er jo ikke bra det jeg skriver så da er det bare å ta en pause. Men nei jeg bestemte meg for å prøve å skrive dette innlegget, livet mitt er jo ikke så interessant men det er jeg som må leve det.

Jeg er ingen ting uten denne bloggen da er jeg bare ett nummer i samfunnet, men det er vel slik det skal være for en person som ikke har troen på seg selv. Så hvorfor skal da andre ha troen på at jeg kan duge til noe, jeg ønsker jo at jeg skriver noe som ikke setter sinet slår til for dem som leser det.

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

Aud-Marit.