Det er slik å ikke være i jobb da merker man ingen forskjell på helg og hverdag, veldig kjedelig og ikke kunne gjøre noe så man kan være til nytte for noen. Ja jeg får jo uføretrygd og betaler skatt inn til staten men jeg føler meg ubrukelig og bare ett nummer på NAV og det er ingen god følelse og bare være en del av en statistikk, sånn skal det ikke være men slik er det for meg er ikke en del av et arbeidssamfunn og har ingen venner på jobb står utenfor alt. Og her i byen føler jeg at vi som ikke står i jobb ikke er noe vert for byen, det stemmer jo ikke for de får en del i skatt av meg hver måned så jeg er med på og finansier både veier og alt annet i denne byen enda jeg ikke kjører bil. Alle i et samfunn skulle vel ha fått sin del av kaka mener jeg da og ikke stå utenfor som ett mehe, får ikke en gang hjelp til å kunne få ett bedre liv jeg veit at jeg må gjøre en del selv men jeg trodde ikke at en måtte gjøre alt. Her må en jo være sin egen psykolog og det er jo ikke riktig er det ikke det skatte pengene skulle ha gått til, jo etter min mening så skulle det det men for å få hjelp i denne kommunen så må en bare vente til man er så syk at en ikke orker mer og ønsker å ta kvelden før en får hjelp ( jeg skal ikke gjøre noen verdens ting for jeg er for glad i livet) og jeg ønsker og se hvor skakkjørt denne kommunen blir før en får noe hjelp.
Nå skal jeg og lille Elvis ut og gå på morgentur og se om vi klarer og holde oss på beina for her blåser det fra alle kanter, vi la oss med godt over -9 grader ute og nå så er det nesten 4 varme grader ute hva er det som skjer med verdenen er det ikke vinter ser ikke slik ut nå kan all den snøen som kom før jul bare smelte bort og da får det bare la være og komme noe mer snø og så får det bare bli en grønn vinter vi har jo gjort det selv at det har blitt som det har blitt.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
