Her i denne parken fant jeg noen flasker og bokser, her er fossen liten bilde er ikke tatt i dag for nå er den dobbelt så stor og solen har skint i dag.
Var også oppe hos venninnen min, vi skravlet og drakk kaffe var også oppe og handlet for henne. Ble ikke noen handling på meg men det får gå, er ikke mye man får for 20 kroner for det var det jeg fant av tomflasker.
Lag dere en fin kveld her blir det tv titting på meg det er jo min fredags kos.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
11 kommentarer
Hei Marit!
Jeg lurer på noe:Har forstått at du er ufør,det er jo ikke akkurat fett betalt.
Men når du spiser så billig som du gjør(matbudsjettet ditt er hinsides lavt),du bruker aldri penger på noe ellers som f.eks kollektivtransport,egen bil,inngang eller billetter til kulturelle ting,mat ute,alkohol,kjæledyr, egenpleie og egentlig ingenting annet i det hele tatt.
Bortsett fra penger på helse,som er viktig og bra at du prioriterer.
Hvordan er det mulig at du ikke får handlet fordi du ikke fant mer enn 20; i pant?
Du har hatt en del spleiser som har dekket mye av det du trenger.
Men det fremstår som at hele trygden din går til muligens bolig og at du er avhengig av panten du finner for å ha noe som helst å spise for.
Hvor forsvinner trygden din fordi du må leve sånn som dette?
For jeg synes ikke det er greit at du har det sånn og vil gjerne bidra til at du får det bedre.
Det jeg får inn går til boliglån, fellesutgifter, forsikring, telefon og buss/tog to ganger i måneden, strøm og psykolog 1500 to ganger i måneden sånn nå fikk dere greie på det.
Ønsker deg en kjempefin dag.
Klem fra meg til deg.
” psykolog 1500 to ganger i månede”
Men ikke mat?
Ja helsa først også psykisk helse eller hu?
Leser du hva du selv skriver?
Dette henger jo ikke på greip.
Det var dine ord, liker du ikke det jeg skriver så la da være og les da vel.
Det er dyrt å gå til psykolog privat, og der får man fort time. Men offentlig må man vente i evigheter på en time. Skjønner godt at man velger å gå privat. Man velger helsen fremfor maten.
Maten er dyr og man må sjekke nøye hva som skal i handlekurven og hva man har råd til. Selv folk som er i arbeid må gå til matsentralen. Boliglånet er skyhøy, og når man er ufør og bor alene er ikke den trygden man får nok til å dekke alle forpliktelsene man har. Slik er det blitt. En god klem til deg Aud Marit fra meg.
Ja det er dyrt å gå til psykolog som er privat praktiserende, den jeg fikk time hos var faktisk billigst og fikk time relativt fort. Hos de offentlige er du heldig kan de ha ledig med 6 måneder venteliste, men her var ventelistene på 1 til 2 år hadde jeg måttet vente så lenge så hadde jeg ikke trengt mat så veldig lenge for å si det pent.
Maten er blitt svindyr jeg bruker hele helgen på å skrive handleliste og ser nøye over hva som er mest nødvendig så renskriver jeg den på søndag slik at alt er planlagt nøye, ja køene og presset på matsentrallene er blitt utrolig stor.
Boliglån er blitt høye grunnet rentene, jo da det går jo på ett vis å dekke alle løpende utgifter slik er det blitt ja og det er jo bare å prioritere beinhardt.
Ønsker deg en kjempefin dag.
Klem fra meg til deg.
Det er da ingen uføre som har råd til og gå til privat psykolog,det er vestkanten..ta deg sammen am,tror ikke den psyko har hjulpet deg,sunt norsk bondevett,du må stå for det du har gjort å slutte å sutre.
Ok har fått mer hjelp av den psykologen enn om jeg skulle vært uten de timene, sorry at jeg spør men er du sjalu eller.
Jo da, Silje, også uføre har råd til å gå til privat psykolog – når man beinhardt prioriterer de utgiftene man har, og skjærer bort alt “unødvendig”! Det koster skjorta å ta vare på sin mentale helse, noe mange i dag prioriterer å gjøre, som regel på bekostning av matbudsjettet. Det er det eneste man kan redusere på, når alt annet er skåret inn til beinet.
Du tror ikke psykologen hjelper, og at det bare er å ta seg sammen, bruke sunt bondevett og slutte å sutre. Vel vel, det er din mening, men ikke manges erfaring. Et beinbrudd gror på 6-8 uker, uansett om man sutrer eller ikke, og uansett hvor mye man tar seg sammen, et hjerneslag blir man aldri frisk av, uansett hvor mye sunt norsk bondevett man bruker. Disse, og flere andre fysiske sykdommer/problemer, er synlige, og man høster medynk, omsorg og sympati fra omverdenen. Psykiske problemer derimot, vises ikke utenpå. Men gjett om de kjennes. Og gjett om de tar tid å gjøre noe med. Det er en grunn til at psykiske lidelser kan sammenlignes med å være i en krigssone eller en konsentrasjonsleir. Ingen ser tankekjøret og det mentale stresset man står i dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Dessuten er det også fremtidsrettet fysisk helsefremmende å gjøre noe med sine psykiske problemer.
Alle er vi nødt til å stå for det vi har gjort. Men det betyr ikke at man ikke skal få hjelp til de problemer det har ført til. Eller mener du at en person med hjerteinfarkt ikke skal få hjelp, fordi han har hatt en usunn livsstil? Eller at en med lungekreft ikke skal få hjelp, fordi hun har røkt?