Sånn går nå dagene og tanker kan være vonde ja veldig vonde, og det kan være slitsomt og ha disse vonde tankene. Ja det å ha angst er noe som er forferdelig og når du har angst for angsten, det er som å ha en karusell og berg og dalbane inne i kroppen din den går kjempefort og du kommer ikke av. Det og ha angst og depresjoner er ikke som å være normalt redd for noe som for eksempel ha høydeskrekk eller noen andre redsseler nei det er så intens at de som ikke har opplevd å ha reel angst de veit ikke hvordan det faktisk er, og en depresjon er ikke en helt vanlig dårlig dag og det er et ord jeg er dritlei av å høre at en må ta seg sammen for så enkelt er det ikke det er det langt unna det er lettere å la være å si de ordene til noen som har det vanskelig. Det er bedre å se det en person klarer å gjøre i stede for at du fokuserer på det en ikke kan gjøre, men det er mange mennesker som må snu sitt syn på hva en depresjon er for det er ingen dårlig dag for en depresjon kan vare mye lenger noen over flere uke også måneder. En angst lidelse er også noe som man sliter med i uker, måneder og år det er ikke noe som varer i bare noen dager og det er det mange som gjør og tror at det bare er en vanskelig dag eller to men slik er det ikke for oss som sliter med det enkelt er det ikke.
I dag så har jeg vært på en liten tur ikke lang for det verker i kroppen og det føles som hodet skal eksplodere, hoster så det gjør vondt langt ned i halsen men det er vel slik det skal være.
Men alt jeg skulle ha gjort som å vaske litt klær i dag og vasket leiligheten, skal vaske noen klær i morgen også.
Nå skal jeg se litt til på tv så er det natta her for min del.
Lag dere en fin fin kveld og en riktig god natt når den tiden kommer.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
Jeg har såkalt eksistensiell angst, hvilket innebærer at jeg ikke fikser greia med å skulle dø en gang. – Eller å ikke eksistere er det riktige å si, for dersom jeg brått fikk et bevis på at bevisstheten fortsetter å eksistere etter kroppen takker for seg, så ville problemet vært løst!
Dette fortoner seg litt annerledes enn sånt som panikkangst og sosial angst, som gjerne kommer i form av kraftige anfall. For meg, så er anfallene mindre fysiske, eller hva jeg skal kalle det, men til gjengjeld så går en å angster for å dø hele forbannede tiden, så det ene er neppe noe bedre enn det andre. mitt tilfelle, så er varianten av ‘ta deg sammen’ at ‘neimen, alle dør jo’, Også slår de gjerne til med den her; ‘Da ville du jo levd for evig, hvor ikke ville ikke det vært, da’..
– Nei, det ville det ikke vært for meg!!
Om folk bare kunne nøyd seg med å anerkjenne det man forteller, så ville det faktisk hjulpet litt!
Huff den høres helt forferdelig ut den type angst er ikke lett og takle, og folk har jo ikke forståelse for at folk har mange slags utfordringer. Min utfordring er vel ikke så store når jeg ser hva du sliter med, jeg skal ikke komme med noen ting som kan forverre noe hos deg for jeg veit hvor vanskelig det kan være.
For min del så er det veldig vanskelig å ta tak i det fremmende eller bare det å gå på kjøpesenter, eller bare det å gå ut kan være vanskelig sånn som i dag så er dette ille. Og da du får beskjed om er ta deg sammen det er jo bare å ta på sko og gå ut, nei så enkelt er det ikke.
Ønsker deg en kjempefin dag.
Klem fra meg til deg.
Takker så mye. Men jeg vil ikke si min angst er ikke noe verre enn andres, for alle har sine utfordringer…
Jeg har jo f.eks ikke disse panikkangstanfallene som føles som om en har fått hjerteinfarkt eller noe. Og ei heller har jeg noen sosiale fobier, hvilket er nødt til å føre til en mengde vanskeligheter. Dessuten har jeg kanskje min største styrke i at jeg ikke bryr meg om hva folk måtte si om- og til meg..
Men selv om dette gjør at jeg fremstår tøff og uredd i bloggsammenheng, har altså jeg også mitt, akkurat som de fleste andre 😉
Ja de fleste av oss får sine utfordringer både psykisk og fysisk.
Klem fra meg til deg.