Ble ikke noe blogging i går og grunnen til det var at jeg ikke kunne skrive om det jeg tenkte på i går.

 

 

 

Jeg hadde mange ting jeg kunne skrevet om i går,  så kom jeg til å tenke på en kommentar jeg fikk for en ukes tid siden at jeg ikke kunne skrive om at jeg samlet flasker for å spe på økonomien min med tanke på barna min som kan lese bloggen min noe jeg veit de ikke gjør.

 

Så da ble det ikke noe å skrive om til syvende og sist, så da ble det veldig stille fra meg for at jeg hadde tenkt å skrive støter en leser jeg har og som plukker fra hverandre alt for å ha noe å ta meg på og kritisere meg for og da er det ikke enkelt å skrive noen verdens ting.

 

Men jeg har nå funnet ut at det er noe jeg driter i og kommer til å skrive om det jeg vill når jeg vill, for denne bloggen handler om mitt liv på godt og vondt  og er det en person som ikke tåler det så får den personen bare la være å lese det jeg skriver da.

 

Lag dere en kjempefin dag.

 

 

Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.

 

Aud-Marit.

 

 

6 kommentarer
    1. Din blogg, ditt liv. Du bestemmer.
      Jeg synes det er flott at du tar den belastningen det er å gi flaskesamlerne et ansikt. Det er flere som plukker med seg tomflasker for å gjøre helt nødvendige påpluss på inntektene enn det vi kanskje tror. Et samfunnsområde det er greit å sette fokus på.

      Men så er det ungene da. Som mødre vil vi jo at de skal ha det bra. Tenk om ungene dine skulle lese bloggen din. Ville du like at de visste at du må samle flasker? Hvis svaret er nei, så la være å skrive det. Hvis du tenker at det er greit. Det er slik livet er for noen. Unger har ikke vondt av å vite det så skriv om det. Hva jeg ville valgt, usikker.

      Ungene leser ikke bloggen sier du. Det er greit. Men ha i mente at de kan lese den senere, når de blir eldre. Eller at venner av de, eller foreldrene til vennene deres kan lese bloggen. Du hadde 500 sidevisninger i går. I likhet med meg vet du sikkert ikke hvem alle leserne dine er. Datteren min ble ikke så veldig fornøyd da den relativt nye kjæresten spurte om moren hennes (altså jeg) var blogger, og kunne fortelle at bestemoren hans fulgte bloggen min.

      Men nok en gang, din blogg, du bestemmer.
      Jeg synes som jeg har sagt ganske mange ganger før at du er modig som gir de med dårlig råd et ansikt. At det at du gjennom bloggen belyser din og mange andre sin hverdag er viktig og riktig. Skriv om det du ønsker.
      Din blogg, du bestemmer.

      1. Ja det er min blogg og jeg som bestemmer trodde jeg også, men det virker ikke slik bestandig.

        Jeg veit ikke helt om jeg skal skrive så mye om det å ha dårlig råd og vise ansikt, der er det vist noen som mener jeg tar for mye plass.

        Ønsker deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

    2. Det er din blogg og skriv hva du vil. Når man ikke legger ut bilder av barna og navnene deres er man på trygg grunn. Du har ikke utlevert noen på en usaklig måte. Mange i Norge samler flasker for å spe på økonomien. Forskjellene øker her i landet, og man må tenke seg om både en og to ganger når man handler mat. Kan si at da rentene på lånet gikk til 16% på 80 tallet og med nybygd hus og fire unger måtte man snu på krona og velge hvilken regning man skulle betale.

      Du bestemmer hva du skal skrive, og det er din blogg, du bestemmer selv. Uansett er vi mange som leser og støtter deg. Ha en fin lørdag. Klem til deg fra meg.🥰🌺

      1. Nei bilder eller navn gir jeg ikke ut på blogg eller noe annet sosiale medier.
        Ja det er mange med meg som må samle flasker for å få endene til å møtes, og forskjellene blir bare større og større.

        Huff ja sånn har jeg levd siden jeg var liten, så det forstår jeg veldig godt.
        Ja det er min blogg men det er vanskelig og skrive om det jeg vil når noen mener at det jeg skriver om mitt liv er feil.

        Ønsker deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

    3. Kan nokon tipsa Erna og Jonas om at dei bør lesa bloggen din!

      Dei som styrer dette landet treng ei realitetsorientering. Dei treng informasjon om korleis einskilde opplever det å eksistera i det sokalla “velferdssamfunnet”. I eit samfunn med ambisjonar om å ta vare på alle, bør politikarane setja terskelen høgare enn at innbyggjarane berre skal overleva.

      1. Det tror jeg aldri kommer til å skje at noen av de to kommer til å lese noen blogger, de ser bare de store sammenhengene og ikke de nederst på rangstigen dessverre.

        Lag deg en kjempefin kveld.

        Klem fra meg til deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg