Nå har jeg og Elvis vært på en morgentur i finværet det var deilig og komme i gang med dagen, det var smertefullt og bevege seg men slik er det ofte for min del sånn er nå livet man skal føle at en lever. Men når det har vært sånn mer eller mindre i flere måneder så skulle en ønske at en kunne få noen timer uten smerter, men det skjer ikke ofte at jeg kan våkne opp om morgenen og ikke ha kroppslige smerter skulle ønske at det fantes noe som kunne lette på smertene i noen timer men her går det i Paracet 500 mg som smertelindring og det hjelper i ti minutter fra virkningen starter det er ikke mye og det tar ikke toppene en gang. Nå skal jeg snart til legen og jeg gruer meg for jeg må jo sitte og høre på legens formaninger, jeg får jo ikke tatt opp det jeg ønsker og ta opp med henne hva skal man gjøre for å komme igjennom. Føler at jeg ikke blir hørt sånn har det vært de to siste gangene, skjønner ikke hvorfor jeg skal bruke penger på noe jeg ikke føler jeg får noe ut av. Legene har jo ikke tid til å høre på hva pasientene har på hjertet lenger, så jeg føler meg oversett som alltid når jeg kommer dit er jo kanskje bare slik det skal være at vi vanlige mennesker ikke skal forstå det som foregår i kropp og hode men det er jo jeg som kjenner på kroppen daglig det som skjer med den både fysisk og psykisk.
Så jeg har en liten bønn til dere som er leger og ikke minst regjeringen ta dere tid til å høre hva folk sliter med og regjeringen ansett flere fastleger så de kan ta bedre vare på dem pasientene de har og ikke pålegg dem flere pasienter enn de klarer å rekke over på en god måte.
Takk for at du stakk innom og velkommen tilbake.
Aud-Marit.
