I DEN SISTE TIDEN SÅ HAR IKKE SKRIVELYSTEN VÆRT PÅ PLASS..
Det har ikke vært så mye positivt å skrive om så da har jeg heller latt det være, for jeg har vært redd for å virke sutrete og et svakt menneske.
For jeg har tenkt på at jeg ikke strekker til og da er det vel bedre å holde kjeften, men for å si det rett ut så er jeg ett av de menneskene som gruer seg til jul.
Det er jo ikke noe å glede seg til disse dagene for da må en sitte alene og tenke at jeg ikke strekker til, jeg er bare bra nok når folk trenger hjelp til noe men når jeg trenger hjelp så har dem ikke tid moro nei det er det ikke så da velger jeg å la det være å spørre om hjelp fra andre.
Må jo bare klare meg selv og late som om alt er i orden uansett hvor vanskelig og hvor store smerter jeg har, for hvis jeg spør om en håndsrekning så kan jeg bare glemme det.
Har fått ny smertelindring men jeg har ikke råd til å hente dem før etter jul for jeg må jo spare fram til over jul, to måneders forbruk så koster det over 3000 kr og det har ikke jeg råd til før utpå nyåret en gang så her er det bare å spare.
Skal det være slik at mennesker ikke har rett til et verdig liv noen får denne medisinen gratis og andre må betale flere tusen kroner for en dosering, man må ha bevis på at man får en bedre livskvalitet ved bruk av disse medisinene men hvordan skal man kunne bevise det når man ikke får prøvd den det er mitt spørsmål?
